Buzz-målinger vs opinionsundersøkelser

Hva viser buzz-målinger i blogosfæren, i nyheter og i øvrige social media sammenliknet med mønstre som avdekkes av opinionsundersøkelser som publiseres i pressen i forkant av kommunevalget? Viser omfanget og retningen av buzz trender som avviker fra opinionsundersøkelsene? Hvordan kan eventuelle forskjeller forklares?

I figuren under vises et buzz-snapshot fra i dag, 14. august. Buzz-omfanget relatert til de ulike politiske partiene er påvist med Microsoft websøk, søkene er avgrenset til Norge.

Sammenliknes den relative fordelingen av buzz med en av de ferskeste opinionsundersøkelsene i dagpressen ses flere avvik. Buzz-fordelingen settes her opp mot Kommunebarometeret til TNS Gallup fra 7. august, publisert i Nettavisen.no. Senterpartiet har en overraskende stor andel buzz i forhold til opinionsundersøkelsen; Høyre overrasker med en lavere andel. SV har også en noe lavere andel buzz enn det som meningsmålingen viser til. Arbeiderpartiet, FrP, Venstre og KrF har samme relative fordeling både i buzz-målingen og i opinionsundersøkelsen.

Hvilke trender vises så over tid ved sammenlikning av buzz-omfang og meningsmålinger? I den første av de to figurene under vises buzz-omfang for perioden fra mars måned og frem til i dag 14. august. I partibarometeret i den andre figuren vises oppslutning om partiene i perioden fra januar og frem til begynnelsen av juni. Partibarometeret er publisert på Aftenpostens valgsider. For første del av perioden, frem til ca. 1. mai, viser buzz-målingen variasjon relatert til Arbeiderpartiet, mens partibarometeret viser en stabil oppslutning. Deretter ses et fall i buzz-omfang rett etter 1. mai. Dette sammenfaller med partiets sviktende oppslutning i partibarometeret for samme periode, altså rett etter 1. mai. Frem mot slutten av andre uke i august ses en markant oppgang i buzz-omfang relatert til Arbeiderpartiet, hvilket mest sannsynlig skyldes at sommerferien er i ferd med å avsluttes, kombinert med opsjonsbråket i Hydro og oppmerksomheten som rettes mot det kommende kommunevalget. Økningen gjelder for øvrig for samtlige partier, men mest for Arbeiderpartiet, FrP og Senterpartiet.

Buzz relatert til Fremskrittspartiet viser, etter en relativ stabil periode i mars og april, en økning som topper seg rundt midten av mai. Buzz-omfanget er deretter jevnt, med viser en økning i første uke av august. Senterpartiet har en overraskende stor mengde buzz sammenliknet med partibarometeret. Toppen ligger rundt slutten av mars, er ellers ganske stabil, men tar seg opp i første uke av august. Høyre har et lavt buzz-nivå, og er på linje med SV, Venstre og KrF. For partiet Rødt er omfanget av buzz lik null. I partibarometeret vises en økning i oppslutningen om Høyre i april, og en nedgang fra og med mai. SV, Senterpartiet og Rødt har en svakt økende oppslutning fra mai og fremover, KrF er stabilt, Venstre går noe ned. For de sistnevnte partiene er imidlertid bevegelsene i oppslutning så små at feilmarginene i undersøkelsen tilsier at de kan skyldes tilfeldigheter.

Buzz-målingene over er hentet fra MS websøk. Buzz-omfanget måles imidlertid også med data fra andre kilder. I denne posten vises parti-buzz fra Moreover news, søk avgrenset til Norge.

Sammenliknet med MS websøk viser Moreover større relative buzz-andeler for Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Sammen med Arbeiderpartiet er de tre partiene svært dominerende i forhold til konkurrentene. Høyre og Venstre har samme relative andel buzz, som for øvrig er meget beskjeden. De øvrige partiene er knapt synlige i buzz-målingen med Moreover.

Hvilke konklusjoner kan trekkes etter disse kjappe sammenlikningene mellom buzz-målinger og opinionsundersøkelsene?

Buzz-målingene og opinionsundersøkelsene sammenfaller i å identifisere Arbeiderpartiet som det største partiet. Fremskrittspartiet er det nest største partiet i begge type målinger, men har en større relativ andel buzz når Moreover er kilde. Det som er overraskende i begge buzz-målingene er først og fremst Senterpartiets store andel buzz. Med MS websøk som kilde har Høyre en noe lavere andel buzz sett i forhold til partiets tyndge på partibarometeret. Moreover gir imidlertid partiet en mye svakere posisjon. For SV er resultatet betydelig svakere i buzz-målingene, både for MS websøk og særlig for Moreover-målingen.

Når det gjelder sammenlikning over tid ses enkelte sammenfall, men også en del avvik. Det kan se ut til at konjunkturene, eller svingningene i buzz-målingene følger et mønster som ikke fanges opp av partibarometeret, og omvendt. Dette kan peke på at buzz-målinger og opinionsundersøkelser til dels avdekker to ulike logikker, men også sammenfaller i å påvise tendenser. Dette skal utdypes i senere poster på denne bloggen. Jeg vil også ganske snart kommentere enkelte definisjonsmessige utfordringer når det gjelder å fange opp valid og reliabel buzz.

Samtidig vil jeg understreke at kommentarer, kritikk og diskusjon av det som presenteres på denne valgbloggen i de kommende ukene frem mot og etter kommunevalget i september er en sine qua non for å drive dette nye valgundersøkelsefeltet fremover.